Åpne bukter som Faxaflói i nærheten av Reykjavík er eksponert for atlanterhavsstrømmer og fungerer som korridorer for vandrende hvaler som mink, finnhval og av og til blåhval som beveger seg langs den midtatlantiske ruten. Beskyttede fjorder på Nord-Island, som Eyjafjörður nær Akureyri og Skjálfandibukta nær Húsavík, er roligere og varmere, noe som gjør at hvalene kan bli værende og spise i flere dager eller uker i stedet for å passere gjennom.
Hvordan hvalens leveområder varierer langs Islands kyst
Det er viktig å vite at Islands kystlinje ikke er ensartet, og det er heller ikke hvalenes leveområder. Havdybde, kystlinjeform, strømforhold og tilgjengelighet av mat endrer seg dramatisk fra region til region, noe som skaper distinkte soner som tiltrekker seg ulike hvalarter til ulike tider av året.
Åpne bukter vs. beskyttede fjorder
Grunne beiteområder vs. dype leveringer
Grunne, næringsrike beiteområder i Skjálfandibukta og deler av Eyjafjörður konsentrerer plankton og småfisk, noe som gjør dem ideelle for knølhvaler som er avhengige av å beite med lunger. Derimot ligger dypvannsleveringer langs Snæfellsneshalvøya og Vestfjordene nær land og tiltrekker seg finn- og blåhval som følger lodde- og sildestimer langs bratte undervannshyller.
Trekkruter vs. beiteområder for fastboende
Sør- og Vest-Island ligger langs de viktigste trekkrutene som hvalene bruker mellom arktiske beiteområder og sørlige yngleområder, noe som resulterer i Sesongbetingede, men varierte observasjoner. Nord-Island er der de fleste beiteområdene ligger, og knølhvalene vender tilbake år etter år, tiltrukket av forutsigbare fiskevandringer og stabil planktonoppblomstring.
